Osteopatiske prinsipper og filosofi

Overordnet filosofi; osteopatisk behandling forsøker å stimulere/hjelpe kroppen til å helbrede seg selv.

Osteopaten har lang trening i å bruke hendene til å finne ubalanse, spenninger og restriksjoner i ledd og muskulaturen, samt å finne sammentrekninger, adheranser og arrvev i bindevevsnettverket.

Osteopatisk undersøkelse handler om å lete etter, å finne disse restriksjonene og sammentrekningene, og se det i sammenheng med pasientens smerter. Osteopaten undersøker som regel hele kroppen.

Osteopaten er i så måte en “kjedetenker” – hvordan kan funnene i undersøkelsen ses i sammenheng med pasientens smerter? Osteopaten finner tidvis at smerter ett sted kan være forårsaket av dysfunksjon, ubalanse eller restriksjoner i et annet område.

Osteopaten vil, ved hjelp av manuelle behandlingsteknikker, forsøke å korrigere dysfunksjonene i muskel/skjelettapparatet og kroppens bindevevsnettverk for å forebygge og avhjelpe smertetilstander og plager, og bringe kroppen tilbake i balanse.

Hendene er osteopatens verktøy!

Det finnes en rekke prinsipper og filosofiske betraktninger i osteopati, både om hvordan smerte og ubalanse i muskler, ledd og bindevev oppstår, og hvordan det må/bør behandles. Det er ikke denne hjemmesidene hensikt eller mål å gjøre rede for dette i sin helhet. Denne nettsiden er kun en informasjonsside og forsøker på en enkel måte å forklare hva osteopati kan være, slik at pasienten skal vite litt hva han/hun går til.